Lov&Data

3/2022: JusNytt
28/10/2022

Nye permanente regler om digitale rettsmøter

Av Halvor Manshaus, leder IP/Media-gruppen i Advokatfirmaet Schjødt AS Oslo.

Et stort rom med tre langbord med personer ved, foto.

Koronapandemien tvang frem en rekke endringer og tilpasninger både for enkeltpersoner, virksomheter og det offentlige. For mange har masken blitt selve bildet på pandemien, men kanskje kunne dette like gjerne vært dataskjermen. Fra full stopp i mars 2020, gikk det raskt over til hjemmekontor og digitale møter. Det er alltid spennende å se hvordan menneskeheten møter store og uventede utfordringer, da må det gjerne gjøres tilpasninger i et hurtig tempo for å ta ned skadevirkningene. I dette tilfellet var det en kombinasjon av en global infrastruktur for kommunikasjon kombinert med stor utbredelse av datamaskiner med video- og lydoverføring som skulle bli redningen. Denne teknologien ble tatt i bruk nærmest umiddelbart, og det som først var en full stopp gikk raskt over til å bli en ny og produktiv arbeidshverdag for millioner av mennesker over hele verden. Skulle det først komme en pandemi var det i dette perspektivet greit at den ikke kom ti år tidligere. 

Rettspleien måtte også tilpasses koronatiden, ved at det blant annet ble innført regler om digitale rettsmøter. I stedet for fysiske møter ble det åpnet for at rettsmøter og hovedforhandlinger kunne gjennomføres digitalt. Dette kunne man ha åpnet opp for tidligere, men opplæring og praktisk gjennomføring ville ha vært en stor hindring. Det er bare å tenke tilbake på skolelæreren som skulle spille av noe fra en kassettspiller eller vise noe på overhead. Det fungerte aldri helt som det skulle. Men fordi pandemien i mange tilfeller ikke tillot fysiske møter, var alle aktørene simpelthen nødt til å lære seg å håndtere digitale møter. Igjen så vi hvor tilpasningsdyktige vi egentlig er. En ny digital hverdag som normalt ville ha blitt begrenset av manglende kompetanse og velvillighet hos en rekke av brukerne ble i stedet vårt modus operandi. 

Fra egen praksis var det en munter utveksling på kontoret da kollega Halvard Helle skulle i Høyesterett mens advokat Manshaus skulle i en sak for tingretten. Advokat Helle tok heisen til 8. etg og sto på et møterom og prosederte for Høyesterett (skal det først prosederes for Høyesterett skjer det altså ikke sittende – pandemi intet unntak). Saken undertegnede hadde for tingretten gikk i den store ballsalen på Bristol, innleid av tingretten for anledningen for å få tilstrekkelig avstand mellom aktørene. Advokatene Helle og Manshaus prosederte senere under pandemien en sak sammen for Høyesterett, og da hadde vårt advokatkontor også tilpasset seg pandemien. Et auditorium var rigget til med kameraer, talestol og stort lerret. Vi synes vi var kreative da vi la til en tv-skjerm under lerretet der vi kunne ha vår egen disposisjon – som en slags teleprompter.

Etter pandemien sitter vi nå altså igjen med sterk brukerkompetanse og en mer positiv innstilling til digitale møter. I tillegg er det utviklet tekniske løsninger i form av opptaksutstyr og programvare basert på de erfaringene som ble gjort under pandemien. For eksempel vil domstolenes løsning for videolink i dag kunne anvendes av langt flere digitale tilhørere enn tidligere.

Konsekvensen av dette er at Justis- og beredskapsdepartementet i Prop. 97 L (2021-22) fremmet forslag til endringer i straffeprosessloven og tvisteloven som åpnet for større bruk av digitale rettsmøter. De foreslåtte endringene ble innført 3. juni 2022, og trådte i kraft fra 1. juli 2022. De nye permanente reglene avløser de midlertidige reglene fra pandemien. Utgangspunktet vil som tidligere være at rettsmøter gjennomføres fysisk, men åpner i større grad enn tidligere for at rettsmøtene kan gjennomføres digitalt. Det er lagt opp til noe strengere vilkår for digitale rettsmøter i straffesaker grunnet de rettssikkerhetshensyn som gjør seg gjeldende i den type saker. Det er også lagt vekt på at tiltalte og forsvarer skal kunne kommunisere i fortrolighet og uten forstyrrelser.

For sivile saker er det ikke lenger et vilkår at begge partene i saken må samtykke til digitalt rettsmøte. I stedet legger tvisteloven § 13-1 tredje ledd litra b opp til at rettsmøter kan holdes som fjernmøter når dette er «hensiktsmessig og forsvarlig».  Partene bør gis anledning til å uttale seg om spørsmålet før retten treffer avgjørelse om eventuelt fjernmøte. Dersom noen av partene motsetter seg fjernmøte skal avgjørelsen avsies ved kjennelse. I vilkåret om at fjernmøtet skal være hensiktsmessig, heter det i forarbeidene at dette må være et bra og effektivt alternativ til et fysisk rettsmøte, blant annet sett hen til kostnader og ulemper forbundet med fysisk fremmøte. Utgangspunktet skal som nevnt være fysiske rettsmøter, og retten må gjøre en konkret vurdering. For partene er det selvsagt viktig å gjøre en vurdering av om saken for deres del er egnet for et fjernmøte, både når det gjelder praktiske hensyn som reisetid og møtets lengde, men også mere praktiske spørsmål knyttet til sakens art. Der det er snakk om kompliserte tekniske spørsmål, eller vurdering av realbevis vil dette kunne tale for at i det minste deler av rettsmøtet gjennomføres fysisk.

Av stor praktisk betydning er den nye hjemmelen for strømming av rettsmøter offentlig, som gir større adgang til domstolene for offentligheten. Fra departementet er det understreket at det fortløpende jobbes med å innføre utstyr for slik strømming av rettsmøter til de rettslokalene som mangler dette i dag.

Som nevnt avløser disse reglene de midlertidige tiltakene fra pandemien. For at det skal være en beredskap knyttet til mulig oppblomstring av korona, er det innført en tidsbegrenset forskriftshjemmel for å innføre tilpasninger til regelverket. Denne hjemmelen opphører 1. januar 2024.

Halvor Manshaus
Halvor Manshaus, portrett

Halvor Manshaus